Still alive.

Og med det konkluderer jeg den verste bussturen jeg har hatt noensinne. Etter å ha tatt noen bilder av de gamle portugisiske bygningene i Baucau fikk jeg vinka over en Microlet for å svippe meg til bussholdeplassen. Fyren bak rattet tok imidlertid en høyre hvor han skulle tatt en venstre, hvilket igjen førte til at jeg havnet ved bussen i det den gikk og ikke ti min før.

Bussen var smekkfull, men de dytta meg inn. Med skulle jeg! Jeg har senere fått vite at det er ingen hvite som tar denne bussen, noe som forklarer hvorfor jeg følte meg som en Yeti der jeg ble skvisa gjennom døra og ble tårnende over en haug små folk med store øyne som satt å pekte på meg og lo.

Jeg var for bred for midtgangen og for høy til å stå, så jeg ble sittende med overkroppen på skrå mellom et sete okkupert av ei eldre dame, og et annet okkupert av en eldre mann og hanen hans. Ganske riktig, hanen. Det var til sammen tre av dem ombord. Og rumpa mi den var "godt" plassert på en sekk med kokosnøtter. Kokosnøtter folkens, de er hverken myke eller plane, og ikke noe særlig å plassere halebeinet sitt på med overkroppen på skrå og knærne oppunder haka.

Veien var ikke noe mindre humpete enn sist, musikken var like fæl og setet betraktelig hardere enn turen bort. Jeg visste helt ærlig nesten ikke hvorvidt jeg skulle le eller gråte da jeg etter 3t på en kokosnøtt utsettes for at sjåføren finner det for godt å sette på Vengaboys på full spiker og alle tre haner starter å gale om kapp. Welcome to the jungle!

Oppturen? Kosta bare $2 for turen i stedet for $4 som den kosta for folk med sitteplass. Hoo-rah! :-l

Men når det er sagt. Supert land! Coca Cola kommer man ikke utenom, men ellers finnes ingen av de store kjedene her. Ingen McDonalds, ingen KFC, ingen Burger King, Subway, 7/11 eller Starbucks. Jeg fant riktignok en dobbeldekker inne på "Brothers Burgers" som lød det noe kjente navnet Big Mac, men jeg lover at likheten stoppet også der. ;-)

En annen ting er at uten turister er det heller ingen som har lært seg å plage dem, så her kan en gå i total fred selv midt i framfor butikkene! Ingen som vil selge deg knapper og glansbilder, ingen som vil prakke på deg marihuana og hasj, ingen spørsmål om en ønsker verken "Nice lady" eller "massage". Supert! :D

Men det er ganske dyrt både å spise og drikke her. Vel, dyrt i asiatiske målestokk i det minste. Grunner er enkel - ingenting produseres lokalt, så dersom du har andre preferanser enn grønnsaker, ris og grusom bananvin er du nødt å gå på import. Så det er slik det fungerer her nede, FN, hjelpearbeidere og NGO'er med god økonomi drar unna importen, mens de lokale greier seg med det de har.

Landet strever enda med å stable seg på bena etter år med krig, og FN trekker seg ut i desember 2012. Mange frykter en kraftig økning i korrupsjon og klasseskiller i kjølvannet av dette, noe som allerede vises litt i den toppolitiske ledelsens Armanidresser og forbruk av Blue Label. Det blir i det hele tatt spennede å følge med på Timor-Leste fremover. Jeg har fått noen venner her jeg planlegger å holde kontakten med, og fikk virkelig sansen for både naturen og menneskene som bor her.

Obrigado, Timor-Leste. :-)