Snipp, snapp, snute..

..da var ferien over. Det var ganske pussig å lande på Gardermoen i snø og minusgrader. Da vi dro fra Norge i slutten av Oktober hadde det enda ikke begynt å snø, og de siste fem ukene har det stort sett vært mer enn 30 grader og sol overalt hvor jeg har vært. Om Torsdag handlet jeg meg en ny dunjakke så nå er jeg i det minste litt varm. Vanligvis fryser jeg ikke så lett, men det er tydelig jeg trenger å akklimatiseres litt her. hehe

Uansett er det bare å oppsummere en super tur her nå. Takk til Joffen som var med hele veien og sørget for at det ble mer moro enn om man hadde reist mutters aleine! Det er vanskelig å trekke frem noen spesielle episoder, eller steder når man har opplevd så mye og alt var bra, men om jeg kun får dra tilbake ett sted av de jeg nå har vært innom tror jeg det ville blitt Boracay Island på Filippinene. Det er umulig å ikke ha det bra på denne øya.

Om en ukes tid nå er det hjem og feire jul med familien, og det gleder jeg meg til. Jeg er veldig glad i å reise, men jeg setter også pris på å kunne komme hjem og feire jul. Jeg har handlet meg julemarsipan, julebrus, og endret ringetonen på telefonen til "Jul i Skomakergata" for å prøve og komme i litt julestemning. Jeg er ikke helt der enda, men antar det hjelper å komme seg hjem og spesielt om det kunne falt no snø!

Ellers er det bare å oppsummere. Full av inntrykk etter å ha overvært Melbourne cup i Australia, kjørt Tasmania på langs med leiebil, flydd i helikopter og kjørt jetbåt i New Zealand, sett boksekamp på Filippinene, drukket slangeblod i Vietnam og gått blandt gamle templer og skutt med AK47 i Kambodja.

Neste tur blir til Sør-Amerika i Juni 2010. Inntil da.. so long folkens. :-)

-B-

Topp i Thailand! (men patetisk i Pattaya)

Da er vi kommet til siste besøk på turen, Thailand. Vi fløy direkte fra Phnom Penh til Bangkok, og tok en taxi fra flyplassen ned til badebyen Pattaya. Martin, en tidligere leieboer av joffen har bosatt seg her nede så planen var å besøke ham når først vi var i Thailand. Pattaya slo seg opp under Vietnamkrigen da det var en flyplass der nede som ble brukt av amerikanske tropper til å frakte ut sårede og døde tilbake til USA. Når soldatene hadde fri dro de fra basen og ned til pattaya, og således tiltrakk de seg en del thailandske jenter og etterhvert blomstret businessen opp rundt den lille byen.

Nå er det etter min mening gått over alle støvleskafter og i ytterste konsekvens endt opp med å bli et sted som er til tider direkte perverst. Det er en stor overvekt av mindre pene, overvektige og til en viss grad tilårskomne mannlige turister her som man støtt treffer på leiende rundt på både dette og hint. Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen utpreget moralens vokter, men jeg har mine prinsipper. Jeg har også reist veldig mye rundt i verden og sett mye rart, og akkurat downotown pattaya er noe jeg ikke trenger å se en gang til tror jeg. Selv Las Vegas var et presentabelt sted i forhold til dette her..


Men heldigvis, viste det seg, fins det også andre sider av Pattaya. Utsikten fra hotellet på morningen er slett ikke værst og temperatur og vær er helt topp. Det er billig både å spise og drikke, og plenty av muligheter til å finne på ting. Spesielt vannsport finnes det mye av og er man glad i parasailing var det til enhver tid en titalls skjermer i lufta ute på sjøen som beveget seg frem og tilbake over horisonten. Høyrebeinet mitt er derimot ikke helt i form enda så det ble ikke noe av det der på meg denne gangen heller. I tillegg greide jeg faktisk å bli sengeliggende en dag i Pattaya. Jeg må ha spist, eller drukket noe kvelden før som magen min ikke ville ha for den holdt meg på hotellrommet en hel dag med konstant store protester hver gang jeg prøvde meg på å gå ut en tur, eller spise noe. Hrrumf.



En ting jeg er veldig glad i er dyrehager. Og utenfor Pattaya har de en som heter Sriracha Tiger Zoo! Inngangsbilletten var ikkeno å snakke om, og vi fikk både tiger-, krokodille-, og elefantshow for pengene. Det var også mulig å ta bilder med flere av dyrene, noe jeg satte stor pris på. Jeg skal ikke snakke dårlig om alle pattayas innbyggere, for jeg fant definitivt noen likesinnede også blant dem:


Men samme hvor morsomme apekatter er var det likevel tigerungene som gikk av med seieren når det gjaldt min oppmerskomhet. Dessverre var det HELT umulig å få tigern med seg hjem samme hvor mye jeg var villig til å bla opp av rester fra feriebudsjettet.. :-(


En annen ting de gjorde i dyrehagen her var å benytte surrogatmødre for å fø de mange tigerungene som fantes der. Og hva falt valget på? Ei orntli diger grisepurke! Når jeg tenker meg om er det hele kanskje ganske naturlig.. de voksne tigrene ble jo foret på kjøtt (av bl.a gris) de også, så hvorfor skal ikke også de små tigrene få næring fra samme sted. hehe det var uansett et pussig syn det der. Og grisepurka så ikke ut til å lide noen last i det hele tatt.


Andre ting jeg fikk gjort i dyreparken var å se en elefant gå på stram line (wire):


-Holde en sort skorpion:


..klappe en elefantunge, se en dyretemmer putte hele hodet ned i gapet på en krokodille, se tigre hoppe gjennom brennende ringer, og (uten hans viten) melde joffen som frivillig fra publikum til å delta på elefantshowet og bli tråkket på. Hehe, det var i det hele tatt en morsom dag i dyreparken.


Dagen etterpå var vi en tur i Pattaya Underwaterworld hvor oterne helt klart var de morsomste å se på. Jeg må finne ut hvor det går an å få tak i en oter her til lands, for makan til artig dyr har jeg sjelden sett. Ellers var det flere andre ting å se på også her såklart. Jeg legger ut non bilder:




Etter fire dager er tidsbudsjettet vårt brukt opp og tiden kommet til å pakke sekkene og komme oss heimover til Noreg, snø og JUL igjen. Det har vært litt pussig å se alle juledekorasjonene hele veien mens vi har vært ute og reist.. jeg må innrømme jeg så langt ikke har greid å opparbeide meg noe snev av julestemning selv. Hele "rammen" rundt det hele mangler på en måte og den må tydeligvis til for at det skal bli no ordning på det for min del. :-)

Men, en ting rakk vi i hvert fall å få gjort i Thailand før vi nå vender nesen hjemover.. og det var å få handlet den obligatoriske skreddersydde dressen! ;-)

(Faktisk fikk vi også med oss en fotballkamp her i Pattaya. jeg hadde ikke med meg fotballtrøya fra Norge slik som min reisekamerat Joffer Gerrard, men siden vi var i thailand fikk jeg skreddersydd en piratkopi veldig lik den til mitt eget lag. Jeg vurderer å bruke den under julebordet til supporterklubben senere i år. hehe)

Kop kun khap. :-)

Helt konge i Kambodja! :-)

Vi kom oss vel avgårde fra Vietnam og med visum i orden (bestillt 2 dager i forveien!) gikk det også greit å komme seg inn i Kambodja. Allerede på flyplassen hade jeg en god følelse i forhold til opplevelsen av Vietnam da hele stemningen var mer rolig og avslappet her. En hyggelig kar praiet oss på flyplassen i en minibuss med aircondition. Senere fikk vi en avtale med samme fyr om å kjøre oss både hit og dit de påfølgende dagene - noe som var veldig greit ettersom det faktisk er snakk om relativt store distanser mellom Angkor-templene, og ikke noe man tilbakelegger på apostlenes hester om man ønsker å se mest mulig i løpet av en dag.

Siam Reap er en liten by, men den som vokser desidert raskest i Kambodja. Nå er det en rundt 750.000 innbyggere som bor der, men det bygges stadig nye restauranter, hoteller og barer for å ta hånd om de mange turistene som strømmer til templene hvert år. Heldigvis er det en viss kontroll fra myndighetenes side. For eksempel er det ikke lov for utlendinger å leie motorsykler i Siam Reap. Ønsker man dette må man ned til Phnom Penh, leie en der, for så å kjøre hele veien tilbake. De færreste gidder dette, og på den måten slipper man horder av turister som freser rundt tempelruinene på motorsykler. (Jeg hadde garantert vært en av dem hadde det vært lov - men jeg er glad det ikke er.)

Vi tok inn på Molly Malone's (byens eneste Irske Pub). Et pent, veldrevet og billig sted, $25 for et dobbeltrom per natt. Når eieren i tillegg var fotballinteressert og satt opp begge Premier League kampene jeg og Joffen ville se på storskjerm var valget enkelt. -Forresten, når jeg skriver dollar så mener jeg faktisk dollar. De har riktignok sin egen myntenhet i Kambodja, men alle minibankene i landet gir det US Dollar, og den lokale valutaen brukes kun for verdier mellom 1 cent og 1 dollar. Pussig! :)

Kambodja er ikke gode på å navngi gatene sine, og de heter som oftest Gate 1, Gate 2, osv. Men i Siam Reap er det en liten gate som etterhvert har fått veldig mange restauranter og serveringssteder, og har endt opp med å få navnet Pub Street. Restauranten Red Piano kan skimtes til venstre i bildet - her frekventerte Angelina Jolie og flere av crewet under innspillingen av Tomb Raider filmen. De har tilogmed kalt opp en egen drink etter den som serveres rundt forbi i Siam Reap. Jeg har ikke sett den andre steder i verden.


Dagen etter ankomst var det klart for tempelsafari! Endelig skulle jeg få huket av "The Temples of Angkor" av må-sees-lista mi. Vi ble hentet utenfor Molly's og kjørt helt til "døra" av vår svært servicemindede sjåfør. Området er ganske stort og vi rakk ikke de strukturene som lå aller lengst unna, men det var greit for Joffen. -Han var såkalt "templed-out" etter kun et par stykker, mens jeg drev og snakket om at jeg ville tilbake senere en gang med telt og sovepose så jeg kunne få med meg både solnedgang og soloppgang. Ja, og så tror jeg at jeg måtte lånt med meg kameraet til faderen da for mitt kompaktkamera er rett og slett for dårlig til å fange opp det storslåtte synet som møter en når en går rundt i ruinene der.. her er et par bilder:




Og så endelig da, Angkor-Wat:






Neste dag dro vi en tur til "The Flooded Forest & The Floating City" som var en fiskelandsby litt utenfor Siam Reap langs Mekong-elven. Vannstanden her varierer noe helt enormt, noe som gjør at de som bor her er nødt å bygge alt på høye stylter for å være sikker på at det ikke skal gå i dass ved neste regnskyll. Vi hadde en liten sightseeing i byen og så på et tempel og en skole (elevene var opptatt med å fange en mus i klasserommet mer enn selve undervisningen akkurat da vi var der), og en liten tur med kano igjennom undervansskogen.



Her kommer guiden vår for å padle oss en runde i skogen:

Men en liten dame strevende i baugen og to digre mannfolk sittende bak med kamera ble for mye for meg å holde ut i lengden. Diskusjonen var ikke lang før vi endte opp med et resultat jeg fant noe mer tilfredsstillende for min egen del:


Hyggelige mennesker over alt. God luft å puste i. Herlig temperatur og et rolig tempo. Jeg likte meg svært godt i Siam Reap. I tillegg var det et oppkomme av massasjeboder hvor slitne vandrere kunne inn og fikse skuldre og føtter. En tradisjonell Khmer-massasje av hele kroppen kostet $6 for en time(!) Unødvendig å nevne muligens, men vi var innom i hvert fall en gang om dagen. -Hvem trenger en dyr og flott SPA??


Jeg avsluttet oppholdet i Siam Reap med en Croc Burger - Unique receipe in town! Ganske riktig, en krokodilleburger! Den smakte litt annerledes enn andre burgere jeg har hatt, men den var langtfra vond. Og mye, MYE bedre enn slangene vi spiste i Vietnam. ;P

Etter måltidet fikk jeg også tid til å overvære en forestilling med lokape Apsara-dansere. Det var ganske fascinerende å se på, spesielt akkompagnert med musikken fra de særegne og veldig spesielle instrumentene de hadde i Kambodja. Det var også artig å ha vært i Angkor-templene dagen i forveien og sett mange hundre år gamle utskjæringer av Apsara-dansere ikledd tilsvarende drakter som dem jeg så foran meg og vite det at kulturen/dansen virkelig var så gammel - men fremdeles den samme. Et hallingkast blir liksom ikke helt det samme. :-)


-Dette er en bensinstasjon i Kambodja. Prisen er "per enhet" og passer typisk på tanken til en tuk-tuk eller mopedtaxi. De vet å innrette seg! he he :D


Turen gikk videre med hurtigbåt nedover Mekong-elven til Phonm Penh. Det går an å fly, men 5-6 timer er ikke så ille at man ikke overlever. Det er dessuten litt artig syns jeg å gjøre _noe_ annet enn å vagge inn og ut av sikkerhetssjekker på flyplasser rundt forbi. I Siam Reap traff vi en hyggelig Australiener ved navn Joel som hadde slått seg ned der oppe med sin Kambodjanske kone. Han hadde kontakter både der oppe og i Phnom Penh, og ordnet en fyr til å plukke oss opp på kaia der nede samt tipset oss om et bra gjestgiveri i byen som var drevet av en nordmann(!)

Det viste seg å stemme det, og vi hadde 2 artige dager hos Arild på Nordic House. Arild jobber turnus mellom Oslo og Phnom Penh, og virker å ha det som plommen i egget. Han var også behjelpelig med tips til hvor vi burde dra, hva vi burde se, hvor mye vi burde betale for ting - samt hvor vi kunne gå for god mat og drikke. Takk Arild! Veldig hyggelig opphold vi hadde hos deg. (Arild skimtes sittende i hvit skjorte under markisen til venstre i bildet)

Vi hadde litt mindre tid i hovedstaden enn i siem reap, men fikk likevel tid til å finne på et par ting. -En ting som var VELDIG moro var dette her: (meg med AK47, Joffen med M16)

Som man ser av veggen bak hadde de et bredt utvalgt våpen og ammo, fra finkalibret pistol til rekylfri kanon. Siste der kostet $350 å fyre av en granat med så det ble ikke noe av den, men jeg var fryyyktelig nærme en håndgranat til $50.

Etter vi hadde rast fra oss litt på blinkene sammenliknet vi resultater. Joffen mumlet noe om dugg på brilleglassa og at han ikke hadde sett noenting og bare brent av... jau... min blink er til høyre. :P


Vi dro videre fra skytebanen til en mer (grav)alvorlig skytebane.. The Killing Fields. Rett utenfor "dørstokken" i Phnom Penh ble tusenvis av sivile, kvinner og barn, henrettet av Pol Pot regimet for bare få år siden. Å gå rundt der og lese hva som fant sted og se bevisene var en utrolig sterk opplevelse. Jeg tok ikke så veldig mange bilder her da jeg ikke syns det passet seg, men jeg velger å legge ut et jeg tok rett ned på "stien" der vi gikk og fulgte turistløypa. Legg merke til benrestene som kommer opp fra bakken. Slik var det overalt der nede. De har gravd frem tusenvis av knokler, men fremdeles er bakken mettet så hver gang det kommer et regnskyll stiger nye til overflaten. Jeg fikk smått grøsninger..

Her er fra S-21 fengselet. Det var opprinnelig en skole, men ble konvertert av Røde Khmer til forhørsfengsel. Hit dro de fanger og torturerte og forhørte dem i 3-4mnd før de kjørte dem ut av byen og henrettet dem. Det er helt utrolig å tenke på at enkelte av lederne fremdeles er på frifot - en er tilogmed i den sittende regjeringen i landet(!) Verden er gal..


Kambodja er et fantastisk spennende land syns jeg. Et land med en utrolig rik og fascinerende eldre historie, og en tragisk og grusom nyere historie. Det har lenge vært vanskelig å være turist i Kambodja så den biten er fremdeles som et eventyr å regne vil jeg mene. I hvert fall om man sammenlikner med nabolandet Thailand som nesten har fått sjelen revet ut av turismen som er blitt tillatt der.. En ting som er viktig å merke seg dersom man ønsker å være utforskende turist i Kambodja er imidlertid problemer med landminer fra både borgerkrigstiden, og krigen med vietnam og amerikanerne. Vi fikk flere ganger beskjed om aldri å gå utenfor oppmerkede løyper. I jungelen var advarslene sågar så sterke at de ble fremlagt på denne måten: "Dersom du må på do men ikke finner noe toalett - hold deg til stien og gjør ditt fornødne. Det er mye bedre å bli tatt på fersken i en avslørende posisjon, enn å gå og gjemme seg og få foten blåst av."

Når det er sagt følte jeg meg aldri særlig utsatt for fare i Kambodja. Jeg drar gjerne en tur igjen med telt og sovepose for å se mer på de flotte templene! :-)

Og så dro vi til Thailand...

Goooodmorning Vietnam!

Her er det jammen liv! Turen fra Manila gikk via Singapore til Saigon og førte til at vi fikk en stopover og natt i "løvebyen". Det var ikke så dumt det for elektronikk er ekstremt billig i Singapore og som et resultat av det har jeg nå fått meg nytt kamera. Jeg må innrømme bildene jeg tar blir en del bedre nå enn tidligere da jeg fotograferte med mobilkameraet.. I Singapore forbereder man seg også til jul, og som dere ser av bildene her er julegatene kommet opp allerede. Det får meg til å tenke på hvordan det ser ut hjemme akkurat nå. Det var enda ikke falt noe snø da vi dro fra Norge så det virker litt fjernt. :-)

Etter litt shopping og haraball var det endelig tid for å ta fatt på Vietnam. Vi endte opp med å bli 3 netter i Saigon før vi dro videre til Hanoi, og fikk sett en hel masse. Byen huser over 12 millioner mennesker og er enormt svær. Vi bodde så sentrumsnært vi kunne, men likevel var det et stykke å gå fra a til b. Begge var enige om at vi skulle hatt med oss skrittelleren til joffen på turen for spesielt den ene dagen gikk vi ekstremt langt. Ikke bare var vi hele byen rundt etter Lonely Planets "City Walk", men vi var også innom 2 museer og en zoologisk hage(!)

Motorsykler er det også noe helt grasat mye av her i landet. Faktisk er det så mange på veien at det ikke er nok plass! Og hva gjør man da? Jo da benytter man fortauet. I Vietnam er fotgjengere HELT i bunnen av rangstigen. (Legg forøvrig merke til Joffen ikledd Liverpool-drakt med Steven Gerrard på ryggen til venstre i bildet. Ønsker du å gå i fred for plagsomme selgere er det bare å ta med seg en kompis ikledd fotballtrøye. Man blir bare ikke mer turist enn å gå rundt slik, og joffen dro til seg alt fra massører til taxisjåfører som en magnet. Jeg ble ikke tatt kontakt med av noen av dem en eneste gang den dagen og gikk stort sett et par skritt bak og humret hver gang det inntraff. Klassiker.) ;D

Det var visse områder i Manila også, men her i Vietnam (både Saigon og Hanoi) leves livet virkelig på gata. Butikkene og verkstedene rundt forbi er sjelden mer enn 10kvm og alt foregår på dette arealet samt fortauet utenfor. Reperasjoner, kjøp og salg, matlaging og prat. Det at fortauene er så opptatte gjør det ikke akkurat enklere for fotgjengere å ferdes i byen, men det er nå litt koselig likevel. Man kommer veldig tett på folks dagligliv når man tar en bysleng her, og det er spennende å se hvordan de lever. Jeg møtte ei jente her i byen i går som jeg diskuterte litt inntrykk med og hun sa hun hadde så lyst å kjøpe noe mat fra en av disse fortausbedriftene, men at hun var redd for å bli dårlig. Jeg beroliget henne med at disse menneskene lever jo og spiser slik hver dag og virker å være i fin form så da burde det vel gå greit for henne og. Håper ikke hun ligger et sted med mageknip nå. :P Her er et typisk supermarked i Saigon. Ganske kompakt!

Saigon er en merkelig blanding av øst og vest, gammelt og nytt. Noen steder er det trange smug og mennesker som lever på gamlemåten, andre steder er det høye skyskrapere og store designerlogoer som preger gatebildet. Det er ikke så lenge siden jeg var i Shanghai i Kina, og selvom denne byen var enda mer ekstrem finner jeg mange paralleller. -Etter å ha gått rundt en hel dag var vi både sårbeinte og skrubbsultne, og siden vi har levd relativt spartansk i så mange dager nå bestemte vi oss for å dra en liten flottings. Vi fant den høyeste skyskraperen vi kunne se, tok heisen til topps, og tilbrakte drøye 2 timer med svært god mat og en fantastisk utsikt over Saigon by night. Det er første (og forhåpentligvis siste) gang en restaurantregning har beløpt seg til over 6 millioner for min del. Greit nok, kursen er litt annerledes her, men dog. ;)

Neste dag var vi en busstur avgårde for å se på Mekong-deltaet, og hvordan bønder og fiskere i regionen lever. Mekongelva er svært lang og renner blant annet gjennom Kambodja før den renner ut sør i Vietnam. Senere skal vi med båt fra Siam Rep ned til Phnom Penh, men det blir en annen historie.
Det var ganske spesielt å komme seg opp til der menneskene holder til i elvedeltaet. Det er ekstremt frodig, og høye kokospalmer overalt. På vei oppover elva der fikk jeg en skikkelig Apocalypse Now - følelse. Det eneste som manglet var en beret, en M16, og en sprakete radio som prøvde å formidle Long Tall Sally i skingrende mono.

Oppe i Mekong-deltaet fikk vi se masse forskjellig. Blant annet fikk vi overvære hvordan de laget kokos-godteri i en liten fabrikk de hadde inne i jungelen der. Kokospalmen er ekstremt nyttig for menneskene som bor der, og de benytter den til alt mulig. Bestikk, tallerker, kopper og kar lager de av selve treet. Bladene blir til tak, og frukten til både mat, drikke og godteri. I tillegg planter de palmene langs elvebredden da røttene forhindrer erosjon og jordras, og sørger for at elveleiet forblir tilgjengelig. Vi fikk også servert lunch i det grønne. Her er en lokal rett, Elefantørefisk, tilberedt etter alle kunstens regler. :)

Jeg fant meg også en kompis i jungelen der. Slanger er fascinerende dyr. Mer om det om en liten stund.

Etter hvert sa vi takk for oss til Saigon i denne runden, og beveget oss opp nordover til Hanoi hvor jeg sitter nå. Det var voldsomt mye advarsler i turboka vedrørende svindel og mafiatilstander blandt taxisjåfører og hosteleiere, men vi har tilsynelatende greid å styre veldig lett unna det. Vi bor nå på et dorm room med 10 andre og har det igrunn helt topp. Det er artig å bo på slike steder og en veldig god måte å bli kjent med nye mennesker på, og få spennende tips til hva man kan finne på og hvor man bør dra i lokalområdet.

Første kvelden ble vi hijacket på en tur til "Snake Village". Som det fremgår av navnet er det snakk om en plass hvor det meste stort sett dreier seg om reptiler. Først fikk vi en demonstrasjon av hvordan man håndterer en kobraslange, utført av en gutt i slutten av tenårene som i starten hadde på seg sandaler og t-skjorte. Støvler kom imidlertid på etterhvert da noen av slangene viste seg å være en smule hissige..
Så ble vi vist bort til et område hvor de hadde dekket bord til oss og det kommer nok ikke som noen overraskelse på noen hva retten var.. det som imidlertid var overraskelsen for oss var at vi skulle delta i selve slaktingen. Flere slanger ble hentet frem og så var greia å skjære ut hjertet på dyret, slippe det i et shotglass med vodka, og ned med hele greia. Eat your heart out! Det var en relativ "stomach-turning-experience" :-S

Etter dette ritualet var gjennomført tok vertskapet slangene med seg på kjøkkenet, og så fikk vi i tur og orden servert forskjellige retter kombinert med en aldeles grusom "snake-wine" de drev og helte i glassene våre med svært ufin frekvens. Det var forsåvidt noe å ha vært med på men det blir ingen da capo for min del. Slanger er kule å holde rundt skuldrene. Det får bli med det. :P

Senere på kvelden dro vi ut sammen med en gjeng nyvunne venner fra Hostelet og minglet med de lokale i Hanoi. Som tidligere nevnt er denne byen ganske annerledes enn Saigon. Det meste gjøres på gamlemåten og man finner lite vestlig innflytelse her. Jeg skulle gjerne handlet meg en ny badeshorts da den gamle henger igjen på tørkesnora i Boracay, men det er det vanskelig å finne her i Hanoi. Bortsett fra det har jeg sett alt fra skorpioner på flaske til skreddere som syr dresser i løpet av 24 timer. Reglene i byen er slik at all servering skal stenge klokken 12, men frem til det hadde vi det svært så hyggelig på fortauskanten i gamlebyen i Vietnams 4 millioner innbyggere -store hovedstad.


I dag har vi igjen vært på buss- og båttur, denne gangen til fantastiske Halong Bay som ligger ved kysten, et lite stykke utenfor Hanoi. Halong Bay er et svært spesielt geologisk fenomen, og en øygruppe av små "tårn" med loddrette vegger som strekker seg høyt opp av vannet. Til sammen er det nesten 2.000 øyer i øygruppen, og et spektakulært syn når man manøvrerer seg rundt dem i båt. Halong Bay er på UNESCOs verdensarvliste, og også en av kandidatene når det nå stemmes over de nye "7 wonders of the world".

Vi klatret også i land på en av disse øyene og var på omvisning en grotte, først oppdaget av Franskmennene for hundre år siden. Spennende at det ikke er lengre siden enn som så da hula selv er tusenvis av år gammel. Det betyr at det helt sikkert også
fremdeles finnes andre spennende ting man ikke har funnet ut om planeten vår enda, og at det ikke er for seint å dra på oppdagelsesferder. :)


Dagene går, og snart er det på tide å forlate Vietnam og sette kursen mot Kambodja. I morgen skal vi til Masuleet og se på de balsamerte etterlevningene av "Uncle Ho"
(Ho Chi Minh) himself. Det er mulig å dra og se på ham så fremt man har på seg sko og lange bukser, samt passer på ikke å ha hendene i lommene(!) Det er heller ikke lov å ha med seg noenting inn i selve graven, så bilder blir det lite av da mobiltelefoner og kameraer må legges igjen på utsiden. Takk for visitten og farvel til Ho Chi Minh blir antakelig det siste vi får gjort her i Vietnam i denne runden. Etter planen lander vi i Siam Rep i Kambodja i morgen ettermiddag. Det er bare en liten hake, og det er at jeg ikke har ordnet visum.. vi får se hva noen dollars kan gjøre i innsjekken.

Avslutter med et par bilder fra Vietnam. So long! :-)