Plusser og minuser i Jakarta

Dette var annerledes enn Singapore gitt! Lonely Planet skriver i sin reiseguide for Indonesia "Jakarta is a hard city to love", noe jeg virkelig ikke er enig med dem i. Som Shanghai er det en by full av kontraster og skarpe skiller mellom fattig og rik. Et øyeblikk kan man navigere seg sidelengs i trange smug og mer eller mindre passere gjennom kjøkkenet til folk, for i neste øyeblikk å bli kroppsvisitert på vei inn i et fullt airconditioned super-kjøpesenter.

Dagen i går var full av inntrykk. Vi tok en taxi til havna og støtte på en "guide" der som gjerne ville vise oss rundt mot litt kompensasjon. Etter litt pruting ble vi enige, og det viste seg å være en kjempeide. Først fikk vi en omvisning på havna med besøk ombord en av lasteskipene. Deretter ble vi rodd over i båt til den såkalte "Fishing Village" hvor vi virkelig fikk tatt slummen på pulsen. Det som slo meg mest var hvor utrolig muntre og varme folk var trass i at de stort sett ikke hadde nåla i veggen. Får en til å tenke litt på eget karrieremas. :-)

Det var også veldig morsomt med ungene her. Når de så en stor hvit mann kom de løpende bort og ba om å bli tatt bilde av. Etterpå måtte jeg vise dem bildet mens de gjentatte ganger sa "thank You, thank You, thank You". Helt ærlig kunne jeg meget gjerne vært i denne bydelen alene et par dager til.

Men begrensede midler tatt i betraktning vet de å ordne seg her! Et par eksempler er sykkeltaxi (sykkel med polstret baksete og fothvilere) og små, mobile karuseller for barn drevet av pedaltråkk.

Vi var også en tur gjennom chinatown med dens trange handlegater og utallige naturmedisinsjapper. Jeg ble ved flere anledninger spurt hvorvidt jeg visste hvem Bruce Willis var, og fikk tilogmed et gratis eple av en frukthandlerdame som var helt overbevist om at jeg i hvert fall måtte være broren hans! Hehe, det er tydelig at Willis er stor her nede men det stopper ikke der. Ute på byen i forgårs fikk jeg direkte spørsmål fra betjeningen på et utested: "excuse me Sir, but are you Steve Austin?". Og i løpet av dagen i går kom den igjen enda en gang. Om ikke annet er det en god icebreaker og ligne på kjente mennesker. Og Hollywood-actionhelter er Hot i Indonesia. Jeg fikk til og med rabatt på hotellrommet her på Hard Rock Hotell Bali av den grunn! Latterlig opplegg. :-)

På kvelden dro vi en tur til mer "upper class" strøk, og restaurant med live-band. De kjørte etter "sanger på forespørsel" -prinsippet og undertegnede hadde naturligvis en lengre liste klar. Og med 3(!) Vokalister var det ikke den sang de ikke greide dra. Første gang jeg hører ACDC's "You shook me all light long" fremført av kvinnelig vokalist, men det var noe hun greide meget bra! Ellers ble jeg umiddelbart fant av bandet, og de av meg, så mail og telefonnummer er utvekslet med oppfordring om å finne spillejobber i Norge. Og det er jo noen komplisert som skal gifte seg fremover.. ;-)

Dagen i dag var mindre morsomt. Jeg stod for mesteparten av gårsdagens utlegg for meg og min indiske "kompis", men da jeg skulle avgårde i dag formiddag var dyrene sjekket ut og forsvunnet fra hotellet. Litt spesielt ettersom han hadde enda en dag til i Jakarta og også skyldte meg fem-seksundre kroner.. møkkamann! Forsinkelser i trafikken gjorde også sitt til at flyet mitt til Bali gikk uten meg, men heldigvis var det ikke snakk om mer enn drøye femhundre kroner og halvannen time ventetid for neste flight.

Nå er jeg på plass på Bali og innkvartert på Hard Rock Hotell ved Kuta Beach. Her blir jeg fem dager før jeg setter kursen mot Øst-Timor og litt mer kummerlige kår. Så langt fremstår Bali som en super-turistfelle hvor prisene er justert mangfoldige hakk. Men, jeg er på ferie og som Wilhelm sier "er man på tur så er man på tur". :-)