Her i PGN brukes fremdeles "Masta" i stor grad når man henvender seg til hvite menn. Jeg må innrømme at jeg nok føler meg litt som en kolonist og overklasseperson her jeg skyffles rundt med privatsjåfør og tituleres master. De siste to dagene har vært svært ulike, men begge innholdsrike, og jeg prøver å oppsummere litt.
Første dagen var sightseeing i Port Moresby og omegn med egen minibuss(!) og sjåfør.Forsiktigheten råder hele tiden så vi snakker sota vinduer og automatiske dørlåser så fort man setter seg i bilen. Først var vi litt rundt "the Town" som bykjernen kalles, og kjørte opp på utkikkspunkter på hver side for å ta litt bilder. Sprøtt å se hvordan samtlige bolighus av litt høyere standard var omkranset av høye gjerder, piggtråd, portvakter, advarselsskilt og gjerne et par hunder. Man får fort følelsen av at det er lovløsheten som råder her i byen.
PGN ble selvstendig i 1975 og ligger dermed en generasjon foran Timor-Leste. Det er pussig å sammenlikne dem og se hvordan de helt klart er kommet litt lengre her, men at samme typer utfordringer henger litt igjen i begge land. Her i PGN er det heller ingen amerikanske kjeder, men kineserne har fått et lite fotfeste og da er plagiatene på plass naturligvis. Byens to favoritter er KMC (Ken's Mighty Chicken) og Big Rooster. Helt klart inspirert av KFC og Red Rooster. Ja, det er til å le av. ;)
I selve byen ligger en del severdigheter, og jeg var blant annet innom "Parliament Hausten" som tilsvarer Stortinget hjemme i Norge. Dette bygget stod ferdig i 1984 og var et ganske spennende stykke arkitektur vil jeg si, basert på gammel byggeskikk fra ulike provinser i landet. Ellers var jeg innom Nasjonalmuseet og -galleriet, samt at jeg var innom den botaniske hagen. Utrolig mye flotte orkidéer! De hadde også litt fugler i bur der, så jeg fikk faktisk sett et par Paradisfugler, som er et av PGNs nasjonale symboler og blant annet pryder flagget deres. En annen art de hadde var strutsefuglen Cassowary som bare finnes i Australia og PGN. Jeg har sett den i Australia tidligere og såvidt meg er bekjent er den fredet. Men da vi stoppet og så på den her i PGN kommer det kjapt fra guiden: "and it tastes very good! very good meat!" Så her er det tilstander ja! :D
Ellers var vi innom et av de lokale markedene og tittet litt, (Folk så vel igrunn mer på meg enn på noe annet men.) før vi satt kursen ut av byen. Først kjørte vi innom Bomana kirkegården hvor nærmere 4000 Australske soldater som falt på PGN under WW2 er gravlagt. De fleste i umerkede graver. Så dro vi videre opp i fjellene til Variarata Nasjonalpark hvor bildet i innlegget her er tatt (Sogeri platået). Siste punkt på turen var Owers Corner, stedet som markerer starten på "The Kokoda Track" - en krigshistorisk, veldig tøff fottur som gåes av noen tusen turister vært år.
Her inne i jungelen overrasket været oss voldsomt og veien som var tørr og fin ble gjørmete og såpeglatt på få minutter. For ikke å bli gjennomvåt i alt jeg hadde var det bare å kle seg ned til boxern og løpe ut og ta bilder. Da vi skulle tilbake igjen kom vi imidlertid ikke opp første kneika på grunn av været så den hvite "Masta" i forsetet var nødt å ut, barbeint og i underbuksa, og prøve å fyrte bilen mens sjåføren gav gass. Til slutt greide vi det og det var en veldig smilende og full av rød gjørme undertegnede som krøp inn i bilen igjen. Godt å få gjort LITT nytte for seg i det minste!
Etter dette bar det tilbake igjen til hotellet for en kald dusj og en bedre middag på en av de fine restaurantene i sentrum. Det er klart det er hyggelig å spise sammen med noen, men utrolig hvilken oppmerksomhet og service en får av servitørene når en sitter der alene. :)
Dag to stod jeg opp tidlig og ble kjørt ned til havna hvor jeg tok en lettbåt ut til Loloata Island som ligger i Bootless Bay litt sør for Port Moresby. Dagen ble tilbrakte med snorkling ute på korallene og en liten fottur opp til øyas høyeste og sørligste punkt. For et fantastisk sted! Jeg vil gjerne tilbake igjen hit og dykke mer. De har flere vrak rett i nærheten - blant annet et amerikansk bombefly fra WW2! Som de sier lokalt her: "Lukim yu bihain" (see you later!) ha ha ha :D
Da kvelden kom og middag stod for tur, bestemte jeg meg for at la gå, er det "Masta" de vil jeg skal være, så skal jeg jammen gi dem det. Jeg gravde forbi alt av shorts og singleter nedi sekken og fant en Ralph Lauren skjorte og en linbukse, og pekte sjåføren i retning Royal Papauan Yacht Club. Hvordan det endte er en historie for seg selv. Stay tuned. ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar