Vi skulle paa kino...

Siste dag i Queenstown hadde vi planlagt orntli haraball og booka både white water rafting og motocross. Siden de "sliter" med en del mer eller mindre upålitelige backpackere på slike steder forhåndsbetaler man alltid for ting man melder seg på, og får ikke refusjon om man ikke har en god grunn for ikke å møte til avtalt tid. Greit nok.

Alt var klappet og klart ettermiddagen i forveien, og vi lurte på å ta en rolig kveld og kanskje ta en tur på kino ellerno for å være klare til morgendagen. Det var i det minste planen helt til vi gikk forbi plakaten hvor det ble flagget "Wet T-Shirt Competition at Buffalo's. Tonight at 10pm!"... :-l

At det ikke ble noe av raftingen kl 0800 kommer vel ikke som noen bombe på de fleste. At vi derimot _nesten_ gikk glipp av motocrossen kl 1400 er hakket værre. Men, vi rakk det på håret - noe som senere skulle vise seg at det kanskje hadde vært det greieste at vi ikke hadde gjort likevel. Hvertfall i mitt tilfelle. :-P (wet t-shirt competition på Buffalo viste seg ikke å være godt nok grunnlag for refusjon for raftingen dagen derpå. Makan!)

Vi hadde 2 valg blant operatører når vi skulle booke motocross. Om det ene firmaet fikk vi høre at: "they let you ride as fast as you like", og for min del var det igrunn avgjort der og da. Vi kom oss avgårde og jeg la merke til dette lille skiltet mens jeg stod og tok på meg utstyr (les: kun støvler, hansker og hjelm. Tror de trenger å ansette en hms-ansvarlig).

De andre som var med kjørte 4-hjulinger, mens jeg var krystallklar på at jeg skulle ha en 2-hjuling. Etter noen runder oppvarming hvor jeg ble varm i trøya (t-sjorta) ble det rimelig klart at dette i aller høyeste grad VAR en konkurranse ettersom jeg hadde Joffen halsende bak meg hele tiden. Etter å ha dratt på i overkant mye over et hopp ble resultatet så her:

Det var latterlig vondt i foten med en gang, men jeg trodde den bare var "dauslått" litt så jeg kjørte i 40min til. Senere på kvelden ble derimot alt veldig stivt og vondt og tilslutt var det umulig å stå på foten, så tidlig dagen etterpå fikk jeg hinket meg opp til legen. Hun var mildt sagt mindre fornøyd med at jeg hadde fortsatt å kjøre, og så dratt på shopping etterpå i stedet for å dra rett til observasjon. Resultatet av det besøket ble så her:

Jeg hadde visst greid å halvveis rive over noen muskler i leggen og lurer nå litt på hvordan jeg skal få kommet meg inn til Angkor-wat tempelet i jungelen i Kambodja. Det er heldigvis enda et par uker til det, og jeg satser på å være i bedre form innen den tid! Nå skal vi jo først en tur til Filippinene og hente krefter på de hvite strendene der, og det vil nok hjelpe en del.

Det gjelder også å se det positive i ting. Det å manøvrere seg rundt inskjekk og køer på flyplasser er blitt noe helt annet med krykker enn det er uten. Overalt er det flyvertinner som mer eller mindre kommer løpende og vil dytte meg rundt i rullestol, og jeg går forbi køen hele veien. De kom tilogmed bort til oss inne på flyet her i sted med "Express arrivals" pass så vi kan kjøre diplomat-linjen gjennom flyplassen her. hehe

Litt vondt i kneet, en del skrubbsår på armer og overkropp, men ikke værre enn at humøret fortsatt er på topp. Imorra lander vi i Manila, på Filippinene! :-)

Og jo, i går dro vi forresten på kino. :p