Etter litt shopping og haraball var det endelig tid for å ta fatt på Vietnam. Vi endte opp med å bli 3 netter i Saigon før vi dro videre til Hanoi, og fikk sett en hel masse. Byen huser over 12 millioner mennesker og er enormt svær. Vi bodde så sentrumsnært vi kunne, men likevel var det et stykke å gå fra a til b. Begge var enige om at vi skulle hatt med oss skrittelleren til joffen på turen for spesielt den ene dagen gikk vi ekstremt langt. Ikke bare var vi hele byen rundt etter Lonely Planets "City Walk", men vi var også innom 2 museer og en zoologisk hage(!)
Motorsykler er det også noe helt grasat mye av her i landet. Faktisk er det så mange på veien at det ikke er nok plass! Og hva gjør man da? Jo da benytter man fortauet. I Vietnam er fotgjengere HELT i bunnen av rangstigen. (Legg forøvrig merke til Joffen ikledd Liverpool-drakt med Steven Gerrard på ryggen til venstre i bildet. Ønsker du å gå i fred for plagsomme selgere er det bare å ta med seg en kompis ikledd fotballtrøye. Man blir bare ikke mer turist enn å gå rundt slik, og joffen dro til seg alt fra massører til taxisjåfører som en magnet. Jeg ble ikke tatt kontakt med av noen av dem en eneste gang den dagen og gikk stort sett et par skritt bak og humret hver gang det inntraff. Klassiker.) ;D
Det var visse områder i Manila også, men her i Vietnam (både Saigon og Hanoi) leves livet virkelig på gata. Butikkene og verkstedene rundt forbi er sjelden mer enn 10kvm og alt foregår på dette arealet samt fortauet utenfor. Reperasjoner, kjøp og salg, matlaging og prat. Det at fortauene er så opptatte gjør det ikke akkurat enklere for fotgjengere å ferdes i byen, men det er nå litt koselig likevel. Man kommer veldig tett på folks dagligliv når man tar en bysleng her, og det er spennende å se hvordan de lever. Jeg møtte ei jente her i byen i går som jeg diskuterte litt inntrykk med og hun sa hun hadde så lyst å kjøpe noe mat fra en av disse fortausbedriftene, men at hun var redd for å bli dårlig. Jeg beroliget henne med at disse menneskene lever jo og spiser slik hver dag og virker å være i fin form så da burde det vel gå greit for henne og. Håper ikke hun ligger et sted med mageknip nå. :P Her er et typisk supermarked i Saigon. Ganske kompakt!
Saigon er en merkelig blanding av øst og vest, gammelt og nytt. Noen steder er det trange smug og mennesker som lever på gamlemåten, andre steder er det høye skyskrapere og store designerlogoer som preger gatebildet. Det er ikke så lenge siden jeg var i Shanghai i Kina, og selvom denne byen var enda mer ekstrem finner jeg mange paralleller. -Etter å ha gått rundt en hel dag var vi både sårbeinte og skrubbsultne, og siden vi har levd relativt spartansk i så mange dager nå bestemte vi oss for å dra en liten flottings. Vi fant den høyeste skyskraperen vi kunne se, tok heisen til topps, og tilbrakte drøye 2 timer med svært god mat og en fantastisk utsikt over Saigon by night. Det er første (og forhåpentligvis siste) gang en restaurantregning har beløpt seg til over 6 millioner for min del. Greit nok, kursen er litt annerledes her, men dog. ;)
Neste dag var vi en busstur avgårde for å se på Mekong-deltaet, og hvordan bønder og fiskere i regionen lever. Mekongelva er svært lang og renner blant annet gjennom Kambodja før den renner ut sør i Vietnam. Senere skal vi med båt fra Siam Rep ned til Phnom Penh, men det blir en annen historie.
Det var ganske spesielt å komme seg opp til der menneskene holder til i elvedeltaet. Det er ekstremt frodig, og høye kokospalmer overalt. På vei oppover elva der fikk jeg en skikkelig Apocalypse Now - følelse. Det eneste som manglet var en beret, en M16, og en sprakete radio som prøvde å formidle Long Tall Sally i skingrende mono.
Oppe i Mekong-deltaet fikk vi se masse forskjellig. Blant annet fikk vi overvære hvordan de laget kokos-godteri i en liten fabrikk de hadde inne i jungelen der. Kokospalmen er ekstremt nyttig for menneskene som bor der, og de benytter den til alt mulig. Bestikk, tallerker, kopper og kar lager de av selve treet. Bladene blir til tak, og frukten til både mat, drikke og godteri. I tillegg planter de palmene langs elvebredden da røttene forhindrer erosjon og jordras, og sørger for at elveleiet forblir tilgjengelig. Vi fikk også servert lunch i det grønne. Her er en lokal rett, Elefantørefisk, tilberedt etter alle kunstens regler. :)
Jeg fant meg også en kompis i jungelen der. Slanger er fascinerende dyr. Mer om det om en liten stund.
Etter hvert sa vi takk for oss til Saigon i denne runden, og beveget oss opp nordover til Hanoi hvor jeg sitter nå. Det var voldsomt mye advarsler i turboka vedrørende svindel og mafiatilstander blandt taxisjåfører og hosteleiere, men vi har tilsynelatende greid å styre veldig lett unna det. Vi bor nå på et dorm room med 10 andre og har det igrunn helt topp. Det er artig å bo på slike steder og en veldig god måte å bli kjent med nye mennesker på, og få spennende tips til hva man kan finne på og hvor man bør dra i lokalområdet.
Første kvelden ble vi hijacket på en tur til "Snake Village". Som det fremgår av navnet er det snakk om en plass hvor det meste stort sett dreier seg om reptiler. Først fikk vi en demonstrasjon av hvordan man håndterer en kobraslange, utført av en gutt i slutten av tenårene som i starten hadde på seg sandaler og t-skjorte. Støvler kom imidlertid på etterhvert da noen av slangene viste seg å være en smule hissige..
Så ble vi vist bort til et område hvor de hadde dekket bord til oss og det kommer nok ikke som noen overraskelse på noen hva retten var.. det som imidlertid var overraskelsen for oss var at vi skulle delta i selve slaktingen. Flere slanger ble hentet frem og så var greia å skjære ut hjertet på dyret, slippe det i et shotglass med vodka, og ned med hele greia. Eat your heart out! Det var en relativ "stomach-turning-experience" :-S
Etter dette ritualet var gjennomført tok vertskapet slangene med seg på kjøkkenet, og så fikk vi i tur og orden servert forskjellige retter kombinert med en aldeles grusom "snake-wine" de drev og helte i glassene våre med svært ufin frekvens. Det var forsåvidt noe å ha vært med på men det blir ingen da capo for min del. Slanger er kule å holde rundt skuldrene. Det får bli med det. :P
Senere på kvelden dro vi ut sammen med en gjeng nyvunne venner fra Hostelet og minglet med de lokale i Hanoi. Som tidligere nevnt er denne byen ganske annerledes enn Saigon. Det meste gjøres på gamlemåten og man finner lite vestlig innflytelse her. Jeg skulle gjerne handlet meg en ny badeshorts da den gamle henger igjen på tørkesnora i Boracay, men det er det vanskelig å finne her i Hanoi. Bortsett fra det har jeg sett alt fra skorpioner på flaske til skreddere som syr dresser i løpet av 24 timer. Reglene i byen er slik at all servering skal stenge klokken 12, men frem til det hadde vi det svært så hyggelig på fortauskanten i gamlebyen i Vietnams 4 millioner innbyggere -store hovedstad.
I dag har vi igjen vært på buss- og båttur, denne gangen til fantastiske Halong Bay som ligger ved kysten, et lite stykke utenfor Hanoi. Halong Bay er et svært spesielt geologisk fenomen, og en øygruppe av små "tårn" med loddrette vegger som strekker seg høyt opp av vannet. Til sammen er det nesten 2.000 øyer i øygruppen, og et spektakulært syn når man manøvrerer seg rundt dem i båt. Halong Bay er på UNESCOs verdensarvliste, og også en av kandidatene når det nå stemmes over de nye "7 wonders of the world".
Vi klatret også i land på en av disse øyene og var på omvisning en grotte, først oppdaget av Franskmennene for hundre år siden. Spennende at det ikke er lengre siden enn som så da hula selv er tusenvis av år gammel. Det betyr at det helt sikkert også
fremdeles finnes andre spennende ting man ikke har funnet ut om planeten vår enda, og at det ikke er for seint å dra på oppdagelsesferder. :)
Dagene går, og snart er det på tide å forlate Vietnam og sette kursen mot Kambodja. I morgen skal vi til Masuleet og se på de balsamerte etterlevningene av "Uncle Ho"
(Ho Chi Minh) himself. Det er mulig å dra og se på ham så fremt man har på seg sko og lange bukser, samt passer på ikke å ha hendene i lommene(!) Det er heller ikke lov å ha med seg noenting inn i selve graven, så bilder blir det lite av da mobiltelefoner og kameraer må legges igjen på utsiden. Takk for visitten og farvel til Ho Chi Minh blir antakelig det siste vi får gjort her i Vietnam i denne runden. Etter planen lander vi i Siam Rep i Kambodja i morgen ettermiddag. Det er bare en liten hake, og det er at jeg ikke har ordnet visum.. vi får se hva noen dollars kan gjøre i innsjekken.
Avslutter med et par bilder fra Vietnam. So long! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar