Helt konge i Kambodja! :-)

Vi kom oss vel avgårde fra Vietnam og med visum i orden (bestillt 2 dager i forveien!) gikk det også greit å komme seg inn i Kambodja. Allerede på flyplassen hade jeg en god følelse i forhold til opplevelsen av Vietnam da hele stemningen var mer rolig og avslappet her. En hyggelig kar praiet oss på flyplassen i en minibuss med aircondition. Senere fikk vi en avtale med samme fyr om å kjøre oss både hit og dit de påfølgende dagene - noe som var veldig greit ettersom det faktisk er snakk om relativt store distanser mellom Angkor-templene, og ikke noe man tilbakelegger på apostlenes hester om man ønsker å se mest mulig i løpet av en dag.

Siam Reap er en liten by, men den som vokser desidert raskest i Kambodja. Nå er det en rundt 750.000 innbyggere som bor der, men det bygges stadig nye restauranter, hoteller og barer for å ta hånd om de mange turistene som strømmer til templene hvert år. Heldigvis er det en viss kontroll fra myndighetenes side. For eksempel er det ikke lov for utlendinger å leie motorsykler i Siam Reap. Ønsker man dette må man ned til Phnom Penh, leie en der, for så å kjøre hele veien tilbake. De færreste gidder dette, og på den måten slipper man horder av turister som freser rundt tempelruinene på motorsykler. (Jeg hadde garantert vært en av dem hadde det vært lov - men jeg er glad det ikke er.)

Vi tok inn på Molly Malone's (byens eneste Irske Pub). Et pent, veldrevet og billig sted, $25 for et dobbeltrom per natt. Når eieren i tillegg var fotballinteressert og satt opp begge Premier League kampene jeg og Joffen ville se på storskjerm var valget enkelt. -Forresten, når jeg skriver dollar så mener jeg faktisk dollar. De har riktignok sin egen myntenhet i Kambodja, men alle minibankene i landet gir det US Dollar, og den lokale valutaen brukes kun for verdier mellom 1 cent og 1 dollar. Pussig! :)

Kambodja er ikke gode på å navngi gatene sine, og de heter som oftest Gate 1, Gate 2, osv. Men i Siam Reap er det en liten gate som etterhvert har fått veldig mange restauranter og serveringssteder, og har endt opp med å få navnet Pub Street. Restauranten Red Piano kan skimtes til venstre i bildet - her frekventerte Angelina Jolie og flere av crewet under innspillingen av Tomb Raider filmen. De har tilogmed kalt opp en egen drink etter den som serveres rundt forbi i Siam Reap. Jeg har ikke sett den andre steder i verden.


Dagen etter ankomst var det klart for tempelsafari! Endelig skulle jeg få huket av "The Temples of Angkor" av må-sees-lista mi. Vi ble hentet utenfor Molly's og kjørt helt til "døra" av vår svært servicemindede sjåfør. Området er ganske stort og vi rakk ikke de strukturene som lå aller lengst unna, men det var greit for Joffen. -Han var såkalt "templed-out" etter kun et par stykker, mens jeg drev og snakket om at jeg ville tilbake senere en gang med telt og sovepose så jeg kunne få med meg både solnedgang og soloppgang. Ja, og så tror jeg at jeg måtte lånt med meg kameraet til faderen da for mitt kompaktkamera er rett og slett for dårlig til å fange opp det storslåtte synet som møter en når en går rundt i ruinene der.. her er et par bilder:




Og så endelig da, Angkor-Wat:






Neste dag dro vi en tur til "The Flooded Forest & The Floating City" som var en fiskelandsby litt utenfor Siam Reap langs Mekong-elven. Vannstanden her varierer noe helt enormt, noe som gjør at de som bor her er nødt å bygge alt på høye stylter for å være sikker på at det ikke skal gå i dass ved neste regnskyll. Vi hadde en liten sightseeing i byen og så på et tempel og en skole (elevene var opptatt med å fange en mus i klasserommet mer enn selve undervisningen akkurat da vi var der), og en liten tur med kano igjennom undervansskogen.



Her kommer guiden vår for å padle oss en runde i skogen:

Men en liten dame strevende i baugen og to digre mannfolk sittende bak med kamera ble for mye for meg å holde ut i lengden. Diskusjonen var ikke lang før vi endte opp med et resultat jeg fant noe mer tilfredsstillende for min egen del:


Hyggelige mennesker over alt. God luft å puste i. Herlig temperatur og et rolig tempo. Jeg likte meg svært godt i Siam Reap. I tillegg var det et oppkomme av massasjeboder hvor slitne vandrere kunne inn og fikse skuldre og føtter. En tradisjonell Khmer-massasje av hele kroppen kostet $6 for en time(!) Unødvendig å nevne muligens, men vi var innom i hvert fall en gang om dagen. -Hvem trenger en dyr og flott SPA??


Jeg avsluttet oppholdet i Siam Reap med en Croc Burger - Unique receipe in town! Ganske riktig, en krokodilleburger! Den smakte litt annerledes enn andre burgere jeg har hatt, men den var langtfra vond. Og mye, MYE bedre enn slangene vi spiste i Vietnam. ;P

Etter måltidet fikk jeg også tid til å overvære en forestilling med lokape Apsara-dansere. Det var ganske fascinerende å se på, spesielt akkompagnert med musikken fra de særegne og veldig spesielle instrumentene de hadde i Kambodja. Det var også artig å ha vært i Angkor-templene dagen i forveien og sett mange hundre år gamle utskjæringer av Apsara-dansere ikledd tilsvarende drakter som dem jeg så foran meg og vite det at kulturen/dansen virkelig var så gammel - men fremdeles den samme. Et hallingkast blir liksom ikke helt det samme. :-)


-Dette er en bensinstasjon i Kambodja. Prisen er "per enhet" og passer typisk på tanken til en tuk-tuk eller mopedtaxi. De vet å innrette seg! he he :D


Turen gikk videre med hurtigbåt nedover Mekong-elven til Phonm Penh. Det går an å fly, men 5-6 timer er ikke så ille at man ikke overlever. Det er dessuten litt artig syns jeg å gjøre _noe_ annet enn å vagge inn og ut av sikkerhetssjekker på flyplasser rundt forbi. I Siam Reap traff vi en hyggelig Australiener ved navn Joel som hadde slått seg ned der oppe med sin Kambodjanske kone. Han hadde kontakter både der oppe og i Phnom Penh, og ordnet en fyr til å plukke oss opp på kaia der nede samt tipset oss om et bra gjestgiveri i byen som var drevet av en nordmann(!)

Det viste seg å stemme det, og vi hadde 2 artige dager hos Arild på Nordic House. Arild jobber turnus mellom Oslo og Phnom Penh, og virker å ha det som plommen i egget. Han var også behjelpelig med tips til hvor vi burde dra, hva vi burde se, hvor mye vi burde betale for ting - samt hvor vi kunne gå for god mat og drikke. Takk Arild! Veldig hyggelig opphold vi hadde hos deg. (Arild skimtes sittende i hvit skjorte under markisen til venstre i bildet)

Vi hadde litt mindre tid i hovedstaden enn i siem reap, men fikk likevel tid til å finne på et par ting. -En ting som var VELDIG moro var dette her: (meg med AK47, Joffen med M16)

Som man ser av veggen bak hadde de et bredt utvalgt våpen og ammo, fra finkalibret pistol til rekylfri kanon. Siste der kostet $350 å fyre av en granat med så det ble ikke noe av den, men jeg var fryyyktelig nærme en håndgranat til $50.

Etter vi hadde rast fra oss litt på blinkene sammenliknet vi resultater. Joffen mumlet noe om dugg på brilleglassa og at han ikke hadde sett noenting og bare brent av... jau... min blink er til høyre. :P


Vi dro videre fra skytebanen til en mer (grav)alvorlig skytebane.. The Killing Fields. Rett utenfor "dørstokken" i Phnom Penh ble tusenvis av sivile, kvinner og barn, henrettet av Pol Pot regimet for bare få år siden. Å gå rundt der og lese hva som fant sted og se bevisene var en utrolig sterk opplevelse. Jeg tok ikke så veldig mange bilder her da jeg ikke syns det passet seg, men jeg velger å legge ut et jeg tok rett ned på "stien" der vi gikk og fulgte turistløypa. Legg merke til benrestene som kommer opp fra bakken. Slik var det overalt der nede. De har gravd frem tusenvis av knokler, men fremdeles er bakken mettet så hver gang det kommer et regnskyll stiger nye til overflaten. Jeg fikk smått grøsninger..

Her er fra S-21 fengselet. Det var opprinnelig en skole, men ble konvertert av Røde Khmer til forhørsfengsel. Hit dro de fanger og torturerte og forhørte dem i 3-4mnd før de kjørte dem ut av byen og henrettet dem. Det er helt utrolig å tenke på at enkelte av lederne fremdeles er på frifot - en er tilogmed i den sittende regjeringen i landet(!) Verden er gal..


Kambodja er et fantastisk spennende land syns jeg. Et land med en utrolig rik og fascinerende eldre historie, og en tragisk og grusom nyere historie. Det har lenge vært vanskelig å være turist i Kambodja så den biten er fremdeles som et eventyr å regne vil jeg mene. I hvert fall om man sammenlikner med nabolandet Thailand som nesten har fått sjelen revet ut av turismen som er blitt tillatt der.. En ting som er viktig å merke seg dersom man ønsker å være utforskende turist i Kambodja er imidlertid problemer med landminer fra både borgerkrigstiden, og krigen med vietnam og amerikanerne. Vi fikk flere ganger beskjed om aldri å gå utenfor oppmerkede løyper. I jungelen var advarslene sågar så sterke at de ble fremlagt på denne måten: "Dersom du må på do men ikke finner noe toalett - hold deg til stien og gjør ditt fornødne. Det er mye bedre å bli tatt på fersken i en avslørende posisjon, enn å gå og gjemme seg og få foten blåst av."

Når det er sagt følte jeg meg aldri særlig utsatt for fare i Kambodja. Jeg drar gjerne en tur igjen med telt og sovepose for å se mer på de flotte templene! :-)

Og så dro vi til Thailand...