Geisha - mer enn ris hos Kiwi!

Hyggelige jenter som likte å bli tatt bilder av! Morsomt for oss "Gaijin'er" som har lyst å ha med oss souvenirbilder hjem. :-)

Takayama - Japan på gamlemåten

I dag har vært en slitsom dag. Mine to kompanjonger fikk det tøft i dag etter å ha slitt seg ut 2 døgn i Tokyo i forkant. Joffen var det bare så vidt vi fikk opp av senga, og BA var kjapt ute med å trenge time-out etter vi var begynt sightseeingen. ;)

Vi startet turen ut på landet til et stort åpent museum som er satt opp der. Gamle bygninger fra distriktet er blitt flyttet hit og bygget opp igjen for å vise i praksis hvordan det så ut i Japan i gamle dager. Veldig kult!

Etter et par timer her dro vi tilbake til sentrum og hadde en titt i Japans eneste gjenværende politiske bygning fra Edo-perioden hvor det fremdeles var militørt (Shogun) styre.

Etter en liten matbit, hvor vi også fikk betalt regninga fra i går, dro vi til gamlebyen og fikk en følelse av hvordan det så ut i en Japansk by for flere tiår tilbake. Før sola gikk rakk vi også å klatre opp på høyden hvor ruinene av det gamle slottet ligger.

Nå er det mørkt ute, men klokka er ikke mer enn syv på ettermiddagen. Etter å ha gått i 6-7 timer er imidlertid kroppene ganske kjørt likevel så det spørs om ikke det kan bli en tidlig kveld her. Og i morgen er planen å forflytte seg ned fra fjellet igjen og til Kyoto. :)

Turbo-Tokyo

Bildet over er fra Hachikõ. En av utgangene fra Shibuya togstasjon og også verdens største fotgjengerfelt. Mye folk! På plassen er det også en statue av hunden Hachikõ som er blitt et nasjonalt symbol på vennskap og trofasthet. Den som ønsker historien bør se filmen med Richard Gere.

Vi har vært ganske døgnville de første par dagene her nede men heldigvis sover Tokyo aldri så det er alltid ting å finne på. Vi har spist mye god mat så langt, og vært en kjapp tur innom Electric City. Det å gå ut og spise i Japan er veldig hyggelig. Man deler typisk all maten over bordet og får servert et sammensurium av småretter fremfor en stor porsjon. Veldig lett å bli akkurat passe mett!

Mandag morgen dro vi til fiskemarkedet i 5tiden på morningen for å få med oss en yrende business. For et styr! :D Men Japanerne er utrolig vennlige og vi ble påspandert smaksprøver og laget show for av flere av kjøpmennene på torget.

Senere på dagen var det hjem og hente sekken og et par togbytter senere er vi fremme i Takayama hvor jeg nå ligger på en tynn madrass på gulvet i et japansk buddhist-tempel som også fungerer som hostel. Her lever vi skikkelig autentisk med papirvegger og stråmatter på gulvet. Ganske lyd med andre ord og akkurat nå hører jeg faktisk en sunnmøring prate på utsiden! Haha, det er en liten verden.

Jeg og joffer var ute en tur i går kveld for å finne mat, men greide ikke spore opp noen minibank. Derimot fikk vi lov å både spise og drikke på krita, bare vi lovet å komme innom og betale i morgen! :-o

En annen ting med tempelet her er at de også har gratis wifi. Kjekt å få oppdatert seg litt og ladet elektriske artikler som alle ble tømt for strøm forrige døgn. :p

I dag venter naturen og fjellene og noen helt spesielle gamle trehus fra oltidens Japan. Ai! :)

Delightfully tacky, yet unrefined.

Etter flere år på gutteturer har det blitt noen besøk hos restaurantkjeden Hooters. I USA naturligvis, men også i Asia hvor jeg har vært innom lokale franchiser i Beijing, Manila og Singapore. Litt skuffende var det å konstatere i august/september da jeg booket billetten at det ikke fantes noen restaurant i Japan i det hele tatt. Men tror du jammen ikke at de åpnet Japans første Hooters Tokyo 25. Oktober! :D Så vår første kveld i Japan ble åpnet på erke-amerikansk manér. Hooters make you happy. Hehe :-)

Ny tur for tur!

Da er vi straks avgårde igjen og reisefebern har smått begynt å sette fart i blodet. Denne gangen er det SAS som spanderer tur på meg til Japan! Eller, det er vel på mange måter Staten som spanderer ettersom bonuspoeng opptjent via en del år med mye tjenestereiser dekket billetten tur-retur Tokyo. :-)

Første helgen er det backpacking i verdens største befolkede område. (Stor-Tokyo: 35millioner mennesker), før vi tar toget opp i fjellene til middelalderbyen Takayama. Der skal vi bo i et Buddhist-tempel en stund før vi fyker ned til Kyoto/Nara og utforsker den gamle hovedstaden, ninjaslott, og annet spennende. På vei videre rekker vi en stopp i Kobe (for å spise Kobe-Biff the REAL way!) før vi ender i Hiroshima.

Dette er i alle fall den grove planen, og mer rekker man knapt på 10 dager. Men mer er ikke booket enn 2 netter i Tokyo så vi får nå se hvor vinden blåser. Gleder meg! ^^

Viva Brazil!

Da var turen kommet til siste etappe av turen, Brasil. Etter å ha hengt på flyplassen i Sao Paulo i over fem timer(!) midt på natta gikk omsider flyet videre til Fortaleza hvor Stefan stod og tok oss i mot. Det var rene unntakstilstander da vi landet ettersom Brasil spilte mot Nord Korea i VM akkurat da, og fotball er religion i dette landet. Eksplosiv stemning i hele byen med fyrverkeri og fanfarer da hjemmelaget vant.

Det siste stoppet på turen var også det varmeste, og med en gjennomsnittlig temperatur rundt 30-tallet ble hver eneste formiddag tilbrakt på stranda. Dette er en litt annerledes opplevelse enn i Norge for å si det mildt, med fullt av massøser, kremmere og kunstnere som prøver å selge deg mat, kunst, krimskrams og tjenester. Pruting er en viktig del av gamet her, og vi ble fort bitt av basillen. Værst kanskje Joffen som handlet både massasje, manikyr, pedikyr og juksetattovering i tillegg til en masse dill som inkluderte både villsvintenner og treskulpturer. Moro var det dog! :)

Vi feiret Stefans 30års dag i 2 omganger. Først en liten gjeng ut på middag på Onsdagen, og så en mer a la Grande happening på Lørdagen med over 200 gjester. De liker festligheter i Brasil!

Turens siste dag var det ny fotballkamp for Brasil i VM - denne gangen mot Elfenbenskysten. Jeg og Magnus dresset oss opp i nyinnkjøpte fotballtrøyer og dro ned på Yachtklubben for å se. Der var et helt vanvittig liv og ekstatisk stemning i det hjemmelaget vant 3-1, og så godt som har tatt seg videre til åttenedelsfinalen. Man har virkelig ikke vært på fotballkamp før man har vært på en landskamp i Brasil!

Men alt har en ende og denne ferien er intet unntak. Etter å ha pakket ned sekken en sidste gang ble vi skysset til flyplassen for å ta fatt på hjemreisen. Nå sitter vi her trangt og varmt, 12.182 meter over bakken i retning Lisboa. Der skal det byttes fly en siste gang og så er vi jammen hjemme igjen.

Turens høydepunkt må for min del sies å ha vært fotturen i Andesfjellene, men alt har vært helt supert. Nå venter sommer og sol hjemme i Norge og så får vi se utover høsten om det er mulig å planlegge nye eventyr. Jeg må en tur og besøke brodern i Australia neste år i hvert fall, og så finnes det også et kontinent som heter Afrika.. ;)

Ciao!

Machu Picchu!

Dette var litt av en tur! 16 spente sjeler satt seg i bussen tidlig på morgenen i retning Inkaenes "sacred valley" og, til slutt, starten på Inka-stien.

Første dagen av turen gikk med til et besøk i en liten landsby hvor vi fikk se litt av garnproduksjon og annet håndarbeid. Videre var vi og så på et par ruiner igjennom dalen, før vi endte opp i den lille byen Ollantaytambo. Her tilbrakte vi siste natt på ordentlige senger, og så var det klart for tur!

Vi ble vekket kl 6 neste dag og kjørt til startpunktet for ruten vår hvor det ble utført passkontroll og andre formaliteter før vi fikk lov å ut og gå. Helt i starten ble vi møtt av et par indianere som leide på hver sin hest med en meget stille og bleik turist oppå. Høydesyke er ikke noe man bør ta for lett på..

Første dagen gikk veldig greit. Det var fryktelig varmt og man merket godt at det var lite oksygen i lufta, men vi forsette ikke så altfor store stigninger så det gikk helt greit. Fremme ved første campsite fikk vi felles middag i "kjøkkenteltet" før vi ganske snart la oss til å sove.

Dag 2 var nok den strieste. Vi ble vekket i halv seks tiden for å slippe unna med så lite sol som mulig i starten av dagen. Dette var ganske smart, da første del av ruta var en lang bakke med en stigning på 1300 høydemeter. Det var litt av en klatretur! Fantastisk følelse når man omsider stod på toppen av "Dead womans pass" 4250 meter over havet. :) Deretter bar det utfor igjen noen hundre meter til campsite 2. Turen over fjellet ble litt hard for noen, men vi som hadde det lettest trådde til og bar en ekstra sekk innimellom så alle kom seg ned til slutt.

Dag 3 var den lengste gåturen,  men på langt nær like hard som dagen før. Underveis her var vi innom flere ruiner av gamle byer og vaktposter og minnebrikka på kameraet mitt ble god og full etterhvert.  Vel fremme ved campsite 3 var det endelig mulighet for å ta en varm dusj - noe de fleste benyttet seg av etter 3 dager i fjellsko.

Dag 4 ble vi vekket kvart over tre på morningen og stilte oss i kø for å slippe inn på siste bit av Inkastien ned mot Machu Picchu. Det ble lite kappløp i mørket for å komme frem før soloppgangen og tilslutt var vi fremme i porten som fører inn til fjellet der byen ligger. Selvom klokka ikke var mer enn halv sju og bena såre etter 4 dagers tur var det ingen trøtte tegner å se. En utrolig følelse av å ha fullført og kommet frem, og et fantastisk syn å stå der og se sola krype nedover fjellsiden og treffe ruinbyen.

Guiden vår viste oss rundt blant se mest viktige bygningene i byen og ga oss en god innføring i historien og om Inkakulturen. Etter hvert forlot vi det sagnomsuste stedet spanjolene aldri fant og startet på turen hjemmover mot Cuzco. Etter tog og 2 bussbytter var vi omsider fremme, kl 2 på natta, og da må jeg innrømme jeg var ganske ferdig.

Neste dag var det opp og pakke sekken og fly til Kina hvor vi tilbrakte dagen med å se på byen, stoppe litt, og spise et bedre måltid. Jeg fikk omsider spist nasjonalretten Cuy (marsvin), og også den etterhvert berømte fiskeretten Chevice. Sistnevnte var litt i overkant syrlig for meg, men marsvinet var ok! En alpakka-kebab ble det også tid til før vi takket for oss i Peru.

Etter å ha bommet litt med rushtrafikken og løpt halsende gjennom hele flyplassen nådde vi gaten og flyet vårt med fem minutters margin. Og så ble kursen satt mot Brasil og Fortaleza hvor ferien skal avrundes med en liten uke sol, sjø og strandliv, og til sist -Stefans 30års dag! :)