Machu Picchu!

Dette var litt av en tur! 16 spente sjeler satt seg i bussen tidlig på morgenen i retning Inkaenes "sacred valley" og, til slutt, starten på Inka-stien.

Første dagen av turen gikk med til et besøk i en liten landsby hvor vi fikk se litt av garnproduksjon og annet håndarbeid. Videre var vi og så på et par ruiner igjennom dalen, før vi endte opp i den lille byen Ollantaytambo. Her tilbrakte vi siste natt på ordentlige senger, og så var det klart for tur!

Vi ble vekket kl 6 neste dag og kjørt til startpunktet for ruten vår hvor det ble utført passkontroll og andre formaliteter før vi fikk lov å ut og gå. Helt i starten ble vi møtt av et par indianere som leide på hver sin hest med en meget stille og bleik turist oppå. Høydesyke er ikke noe man bør ta for lett på..

Første dagen gikk veldig greit. Det var fryktelig varmt og man merket godt at det var lite oksygen i lufta, men vi forsette ikke så altfor store stigninger så det gikk helt greit. Fremme ved første campsite fikk vi felles middag i "kjøkkenteltet" før vi ganske snart la oss til å sove.

Dag 2 var nok den strieste. Vi ble vekket i halv seks tiden for å slippe unna med så lite sol som mulig i starten av dagen. Dette var ganske smart, da første del av ruta var en lang bakke med en stigning på 1300 høydemeter. Det var litt av en klatretur! Fantastisk følelse når man omsider stod på toppen av "Dead womans pass" 4250 meter over havet. :) Deretter bar det utfor igjen noen hundre meter til campsite 2. Turen over fjellet ble litt hard for noen, men vi som hadde det lettest trådde til og bar en ekstra sekk innimellom så alle kom seg ned til slutt.

Dag 3 var den lengste gåturen,  men på langt nær like hard som dagen før. Underveis her var vi innom flere ruiner av gamle byer og vaktposter og minnebrikka på kameraet mitt ble god og full etterhvert.  Vel fremme ved campsite 3 var det endelig mulighet for å ta en varm dusj - noe de fleste benyttet seg av etter 3 dager i fjellsko.

Dag 4 ble vi vekket kvart over tre på morningen og stilte oss i kø for å slippe inn på siste bit av Inkastien ned mot Machu Picchu. Det ble lite kappløp i mørket for å komme frem før soloppgangen og tilslutt var vi fremme i porten som fører inn til fjellet der byen ligger. Selvom klokka ikke var mer enn halv sju og bena såre etter 4 dagers tur var det ingen trøtte tegner å se. En utrolig følelse av å ha fullført og kommet frem, og et fantastisk syn å stå der og se sola krype nedover fjellsiden og treffe ruinbyen.

Guiden vår viste oss rundt blant se mest viktige bygningene i byen og ga oss en god innføring i historien og om Inkakulturen. Etter hvert forlot vi det sagnomsuste stedet spanjolene aldri fant og startet på turen hjemmover mot Cuzco. Etter tog og 2 bussbytter var vi omsider fremme, kl 2 på natta, og da må jeg innrømme jeg var ganske ferdig.

Neste dag var det opp og pakke sekken og fly til Kina hvor vi tilbrakte dagen med å se på byen, stoppe litt, og spise et bedre måltid. Jeg fikk omsider spist nasjonalretten Cuy (marsvin), og også den etterhvert berømte fiskeretten Chevice. Sistnevnte var litt i overkant syrlig for meg, men marsvinet var ok! En alpakka-kebab ble det også tid til før vi takket for oss i Peru.

Etter å ha bommet litt med rushtrafikken og løpt halsende gjennom hele flyplassen nådde vi gaten og flyet vårt med fem minutters margin. Og så ble kursen satt mot Brasil og Fortaleza hvor ferien skal avrundes med en liten uke sol, sjø og strandliv, og til sist -Stefans 30års dag! :)