Gammelt og nytt i Cuzco.

Omsider kom vi frem til kontinentets eldste, kontinuerlig bebodde by - Cuzco. Som andre steder i verden var noe av det første som møtte oss en diger reklameplakat fra McDonalds, men den var fort glemt innen vi nådde sentrum.

Innbyggermessig er Cuzco i dag en by som størrelsesmessig plasserer seg mellom Bergen og Oslo. Som tidligere nevnt er det en veldig gammel by, som tidligere fungerte som hovedstad i Inka-imperiet på 14-1500 tallet før spanjolene kom og overtok. Dagens bygningsmasse består av mye forskjellig, men de viktigste bygningene i sentrum av byen er fremdeles reist på de femhundre år gamle Inka-fundamentene vi finner her. Fantastisk steinarbeid!

Vi benyttet dagen vår til en byvandring som tok oss gjennom de mest interessante stedene i byen og videre opp fjellsiden til den store jesus-statuen, Cristo Blanco, som står der oppe og skjer utover byen. Ellers ble det tid til litt shopping også, så nå har jeg ordnet meg en strikkegenser av Alpakka-ull pluss litt lokalt håndtverk.

Snart er de tid for å ut og gå i fjellet mot Machu Picchu og det gleder jeg meg veldig til. Vi er en gruppe på 16 personer som skal gå i følge ser det ut til. Bueno!

2 dager i Quito er for lite

To dager i Ecuadors hovedstad er helt klart for lite. Vi kom frem på ettermiddagen fra Galapagos og rakk å ta taubanen (verdens 2 lengste) opp til 4100moh og få noen flotte bilder av byen og fjellene rundt (se bilde)! Men jammen er lufta tynn der oppe. Blir spennende å se hvordan det blir å skulle gå opp enda høyere når vi kommer til Peru.

Søndager i Quito er som søndager flest ganske tamme, men etter å ha loffet rundt med kartbok og GPS i en times tid på kvelden ble vi vinket inn hos "El Mariachi" hvor vi endte opp med å spise altfor mye meksikansk mat før vi til slutt trillet tilbake til hotellet rundt midnatt.

I dag var vi oppe i halv ni tiden og startet dagen med frokost på en svært anbefalt Café som helt klart må ha hatt en dårlig dag. Først ble vi ikke servert. Så fikk vi bestilt, men etter en liten stund ble vi opplyst om at de ikke hadde ingredienser til det vi ba om. Vi endret litt for senere igjen å få samme beskjed enda en gang til. Omsider fikk vi i oss noe, og kom oss avgårde. En time etter ankomst..

Lonely Planet hadde skissert for oss en byvandring på 3,5km som de stipulerte til å ta ca 4t inkl besøk hos de mest interessante severdighetene. Denne anbefales veldig! Vi brukte noe lengre tid, men var innom det meste av tingene på veien. Blant annet klatret vi helt til topps av klokketårnet i byens katedral og fikk noen flotte bilder!

Lunchen spiste vi på lokalt velkjente Uncle Ho's, hvor joffen kjøpte en t-skjorte med den noe tvilsomme påskriften "I love Ho's". Maten var veldig god. ;)

Etter litt fommel på flyplassen (bagasjen min måtte åpnes og jeg var redd noen skulle reagere på lavasteinene jeg tok med fra galapagos..) kom vi oss gjennom alt, og nå er det straka vegen til Peru!

Kjempeskilpadder, sjøløver, øgler, og merkverdige fugler!

Med disse ordene kan jeg kjapt oppsummere de 5 dagene vi har hatt ombord en båt i farvannet rundt og på Galapagosøyene.

Vi ble henta på flyplassen og kjørt fra øya Baltra på tvers over øya Santa Cruz, til byen Puerto Ayora som med sine vel 18.000 innbyggere er det største tettstedet på øyene. Her brukte vi dagen til å innkvarteres på båten El Pelikano, samt et besøk på Charles Darwin Research Station for å hilse på de store landskilpaddene, og se hvordan arbeidet med å bevare dyre- og plantelivet på øyene foregikk. Høydepunktet her må være Lonesome George. Den eneste gjenværende landskilpadden av underarten Pinto. Originalt var det 14 underarter på Galapagos, men bare 11 igjen nå. Når George til slutt takker for seg er vi nede i 10.. kjedelig å tenke på.

I løpet av natta ble vi kjørt ut til øya Floreana hvor det finnes et helt spesielt postkontor. I gamle dager når det ble drevet hvalfangst og annen skipstrafikk i området, ble det på denne øya plassert ei tønne hvor man kunne legge fra seg brev og postkort, og samtidig ta med seg andre videre dersom man fant noen i tønna som skulle dit man selv var på vei. Jeg fant ingen som skulle til Norge, men fikk lagt fra meg et selv. Blir spennende å se om det noen gang kommer hjem til meg!

Dagen etterpå dro vi videre til øya Espanola hvor Galapagos-albatrossen bekker. Så mange som 15.000 par kaller denne øya for sitt hjem og det var rett og slett albatross overalt! Det morsomme med Galapagos er at fugler og dyr så og si er helt tamme så man kan gå helt innpå dem her tiden og få virkelig spektakulære bilder. Jeg tror det ble rundt 600 bilder i løpet av de 5 dagene vi har vært her. Hehe

Neste dag dro vi til øya Santa Fe, og derfra videre opp igjen mot Santa Cruz og Baltra hvor flyet til Quito stod og ventet på å ta oss til fastlandet igjen.

Det har vært noen helt fantastiske dager her ute, og vi har hatt mye moro hele veien! Snorkling hver eneste dag hvor vi har sett både roller og hai - for ikke å snakke om sjøløvene som hele tiden svømmer rundt og på siden av en og vil leke. Vi har sett flere store øgler, en Galapagosauk drepe og spise en mockingbird, vi har klappa kjempeskilpadder og sett Blåfot-booby'en danse med kjæresten sin. Noen nye venner har det også blitt, så I'm hoping to see you back in Ireland this fall, Mike! :)

Nå sitter jeg her på flyet mot fastlandet, og forhåpentligvis vil dekningen på mobilen komme tilbake da så jeg igjen får kommunisert med omverdenen. I morgen drar vi videre til Peru og etterhvert opp i Andesfjellene. Da spørs det nok om ikke dekningen vil gi seg for noen dager igjen. Jeg gleder meg!

Verdens farligste by?

Er et av navnene Caracas har pådratt seg i senere tid, så det var med en smule skepsis vi ankom Venezuela. Etter å ha lett rundt flyplassen i noen minutter etter en minibank som aksepterte internasjonale kort fant vi til slutt en, fikk tatt ut noen penger, og ordnet oss transport til byen. I en bil uten speedometer viste det seg.

Hotellet var vanvittig bra, men det forventet vi på en måte også med bl.a den spanske kongefamilien og flere internasjonale artister på gjestelisten. :)

Litt ødelagt av jetlag var vi oppe før 7 dagen etterpå og fikk tid til både en times trening og litt SPA på hotellet før frokost. Deretter bar det ut på byen og ned i T-bane nettet. Vi kom oss frem til sentrum, og etter 3 mislykkede forsøk på å finne frem til Simon Bolivars fødested og andre seerdigeter, viste det seg at joffen hadde gått med kartet opp ned hele tiden. Jadda... Det positive var at vi på ene forsøket havnet i en park vi ikke hadde fått se ellers. Jeg tok visstnok bilde av en viktig bygning der, for en vakt var borte og skulle ta meg til å slette bildet fra kameraet. Uheldigvis for ham snakket han ikke engelsk, så bildet har jeg fremdeles.

På ettermiddagen tok vi turen fra Tacas til Tacas og spiste bl.a noe nydelig Serranoskinke og parmesan, før vi endte opp i nærheten av hotellet og i prat med noen lokale. Vi var ikke hjemme før etter midnatt, og ikke på noe punkt følte jeg meg utrygg.

Det er klart, Caracas har et problem med kriminalitet men med sunn fornuft og et ok kart er det ingen problemer med å gå rundt selv etter mørkere frembrudd. Det er imidlertid en by full av kontraster så det er kort vei fra slumstrøk til kjøpesenter.

Dagen etter var vi på shopping og fikk brent av litt penger på solbriller og klær, og så bar det videre mot Equador.

Alt i alt en veldig spennende by, og jeg anbefaler absolutt et besøk, men dra gjerne 2. :)

Etter den søte kløe..

..kommer den sure svie! Nok å gjøre for renholdsvesenet på formiddagen i dag. Det er klart, med festival i gatene hver helg er det mer å rydde på enn det som er normalt ellers. Tydeligvis er de vant er dette for det så ganske strøkent ut etter kun kort tid.

Før jeg dro hit visste jeg ikke at Lisboa kalles Europas San Frsnsisco. Men etter å ha vært her et par dager skjønner jeg hvorfor! Sjelden har jeg vært i en by med mer opp- og nedoverbakker. På de bratteste stedene har de trapper og taubaner, ellers kjører bilene overalt på det som i høyeste grad fremstår som en kronglete gågate for en nordmann.

Nå har vi booket oss rom i Caracas. Flyet går om en halvtimes tid, og vi er fremme i sjutiden på kvelden, lokal tid. Tbanen skal etter stigende kunne ta oss fra flyplassen og nesten frem til der vi har booket rom. Den hevdes også å være ganske trygg.. vi får se! Dette blir spennende. :D

Lisboa by night.

En natt er overstått og vi prøver å finne ut hvor vi skal bo når vi ankommer Caracas. Vi bor på 8 manns rom her, midt i downtown Lisboa, hvilket har vist seg å være en opplevelse. Da vi kom i går ettermiddag var det tomme gater og lite lyd, mens da vi kom tilbake fra å ha vært ut og spist middag på kvelden var det noe helt annet! Tankene gikk mot Roskildefrstivalen i 2006, og uten spisse albuer ville det vært umulig å nådd frem til hostelet. Lisboa anbefales! Hilser til Thomas og Jannike som skal være her i 11 dager til. Vi, må videre. :)

Liten leilighet.

Da har vi pakket så godt vi kan og står og venter på flytoget. Disse to sekkene blir da mer eller mindre leiligheten vår de neste 23 dagene. Mesteparten av overnattinger er ordna på forhånd, men et unntak er Caracas i Venezuela. Regnet som en av verdens farligste byer er det kanskje litt dumt ikke å ha ordna seg noe sted å bo før ankomst, men det får våge seg. Nå skal vi først ned til Lisboa. :)