2 dager i Quito er for lite

To dager i Ecuadors hovedstad er helt klart for lite. Vi kom frem på ettermiddagen fra Galapagos og rakk å ta taubanen (verdens 2 lengste) opp til 4100moh og få noen flotte bilder av byen og fjellene rundt (se bilde)! Men jammen er lufta tynn der oppe. Blir spennende å se hvordan det blir å skulle gå opp enda høyere når vi kommer til Peru.

Søndager i Quito er som søndager flest ganske tamme, men etter å ha loffet rundt med kartbok og GPS i en times tid på kvelden ble vi vinket inn hos "El Mariachi" hvor vi endte opp med å spise altfor mye meksikansk mat før vi til slutt trillet tilbake til hotellet rundt midnatt.

I dag var vi oppe i halv ni tiden og startet dagen med frokost på en svært anbefalt Café som helt klart må ha hatt en dårlig dag. Først ble vi ikke servert. Så fikk vi bestilt, men etter en liten stund ble vi opplyst om at de ikke hadde ingredienser til det vi ba om. Vi endret litt for senere igjen å få samme beskjed enda en gang til. Omsider fikk vi i oss noe, og kom oss avgårde. En time etter ankomst..

Lonely Planet hadde skissert for oss en byvandring på 3,5km som de stipulerte til å ta ca 4t inkl besøk hos de mest interessante severdighetene. Denne anbefales veldig! Vi brukte noe lengre tid, men var innom det meste av tingene på veien. Blant annet klatret vi helt til topps av klokketårnet i byens katedral og fikk noen flotte bilder!

Lunchen spiste vi på lokalt velkjente Uncle Ho's, hvor joffen kjøpte en t-skjorte med den noe tvilsomme påskriften "I love Ho's". Maten var veldig god. ;)

Etter litt fommel på flyplassen (bagasjen min måtte åpnes og jeg var redd noen skulle reagere på lavasteinene jeg tok med fra galapagos..) kom vi oss gjennom alt, og nå er det straka vegen til Peru!

Kjempeskilpadder, sjøløver, øgler, og merkverdige fugler!

Med disse ordene kan jeg kjapt oppsummere de 5 dagene vi har hatt ombord en båt i farvannet rundt og på Galapagosøyene.

Vi ble henta på flyplassen og kjørt fra øya Baltra på tvers over øya Santa Cruz, til byen Puerto Ayora som med sine vel 18.000 innbyggere er det største tettstedet på øyene. Her brukte vi dagen til å innkvarteres på båten El Pelikano, samt et besøk på Charles Darwin Research Station for å hilse på de store landskilpaddene, og se hvordan arbeidet med å bevare dyre- og plantelivet på øyene foregikk. Høydepunktet her må være Lonesome George. Den eneste gjenværende landskilpadden av underarten Pinto. Originalt var det 14 underarter på Galapagos, men bare 11 igjen nå. Når George til slutt takker for seg er vi nede i 10.. kjedelig å tenke på.

I løpet av natta ble vi kjørt ut til øya Floreana hvor det finnes et helt spesielt postkontor. I gamle dager når det ble drevet hvalfangst og annen skipstrafikk i området, ble det på denne øya plassert ei tønne hvor man kunne legge fra seg brev og postkort, og samtidig ta med seg andre videre dersom man fant noen i tønna som skulle dit man selv var på vei. Jeg fant ingen som skulle til Norge, men fikk lagt fra meg et selv. Blir spennende å se om det noen gang kommer hjem til meg!

Dagen etterpå dro vi videre til øya Espanola hvor Galapagos-albatrossen bekker. Så mange som 15.000 par kaller denne øya for sitt hjem og det var rett og slett albatross overalt! Det morsomme med Galapagos er at fugler og dyr så og si er helt tamme så man kan gå helt innpå dem her tiden og få virkelig spektakulære bilder. Jeg tror det ble rundt 600 bilder i løpet av de 5 dagene vi har vært her. Hehe

Neste dag dro vi til øya Santa Fe, og derfra videre opp igjen mot Santa Cruz og Baltra hvor flyet til Quito stod og ventet på å ta oss til fastlandet igjen.

Det har vært noen helt fantastiske dager her ute, og vi har hatt mye moro hele veien! Snorkling hver eneste dag hvor vi har sett både roller og hai - for ikke å snakke om sjøløvene som hele tiden svømmer rundt og på siden av en og vil leke. Vi har sett flere store øgler, en Galapagosauk drepe og spise en mockingbird, vi har klappa kjempeskilpadder og sett Blåfot-booby'en danse med kjæresten sin. Noen nye venner har det også blitt, så I'm hoping to see you back in Ireland this fall, Mike! :)

Nå sitter jeg her på flyet mot fastlandet, og forhåpentligvis vil dekningen på mobilen komme tilbake da så jeg igjen får kommunisert med omverdenen. I morgen drar vi videre til Peru og etterhvert opp i Andesfjellene. Da spørs det nok om ikke dekningen vil gi seg for noen dager igjen. Jeg gleder meg!